Alenetur..

Tirsdag 13. oktober dro hundekjøringsklassen ut på en ny overnattingstur, en alenetur. Poenget med dette var at vi skulle lære oss å klare oss alene i naturen. Den første dagen og natta var klassen forholdsvis samlet. Vi gikk til det samme området, men lagde vår egen leir et stykke fra hverandre. Der fyrte vi opp vårt eget bål og lagde middag, både til oss selv og hunden vi hadde med. Senere på kvelden samlet vi oss rundt bålet til Irene, der vi ble servert turoverraskelse, pannekaker. De var litt grapsete, men smakte likevel godt!

Neste morgen skulle klassen skilles. Etter at vi hadde tatt ned gapahuken og pakket sammen, gav Harald oss noen koordinater til et område der neste natts leir skulle være. Etter det var det bare å orientere seg dit. Jeg og to andre skulle først gå ned til bilen, og så bli kjørt et stykke mot et fjell som heter Raipas. På turen dit så vi flere hundre rein, så vi måtte være ekstra påpasselig med at hunden alltid var i bånd. Etter at vi ble satt av bilen, gikk vi til hver vår leirplass, og så langt var turen gått bra.. Houdini og jeg var nå helt alene i "villmarka". Turens andre gapahuk ble lagd, veden henta, bålet fyrt opp og maten lagd. Man kan godt si jeg hadde mye dødtid i vente, og en del bålfyring ble det. Det førte i at jeg klarte å svi et lite hull i jakka, brenne en sokk, og brenne en gamasje... Til slutt gikk jeg til sengs, klokka ni på kvelden!! (kanskje vanlig for en Off Pister, men ikke for en hundekjører !)

Dag tre begynte relativt tildig. Jeg sto opp rundt halv 8, men kom meg ikke av gårde før en og en halv time senere. Dagen startet men en hund som vimsa fram og tilbake i de mange reisdyrspora rundt om kring. Da vi skimta en stor flokk på toppen av bakken, ble det andre baller! En så oppspilt hund er det lange siden jeg har sett. Jeg er bare glad jeg hadde han i bånd!!! Turen videre skulle gå over Raipas, og tilbake til Øytun, en tur på litt over 1 mil. Dette skulle ikke være noe problem, tenkte jeg, men så feil kan man ta.. Det jeg har lært av denne turen, er at det er veldig viktig å følge med på kompasset når man går. Det var jeg ikke så flink til, så jeg havnet veldig langt øst for der jeg skulle. Hadde det ikke vært for en veldig snill mann, måtte jeg ha gått en veldig lang vei tilbake til Øytun. Heldigvis fikk både jeg og Houdini haik helt tilbake til skolen!! Folk i Finnmark er veldig hyggelige! :D
Tilbake fra nok en "vellykka" tur, kunne dagene på Øytun gå videre. Klatring valgfag sto nå for tur. Høydepunktet var nok da vi fikk muligheten til å ta brattkortet (et kort som gjør at du kan få lov til å klatre uten instruktør i klatrevegger) Utrolig nok klarte alle de som prøvde, å ta det. Kvelden ble avsluttet med er heidundrende elevkveld fra Off Pist! Så er det bare å se hvorden hundekjøring klarer seg på sin elevkveld neste lørdag...

Fortsettelse følger...