Rota litt rundt på Øytunsida, og da fant jeg dette bildet, et bilde av hunden min, Houdini, som valp! Se så søt han var.. Tror jeg begynner å bli hundegal :PJeg gleder meg til å dra til bake til Øytun og alle folka og dyra der, og dra på mange turer med de! Men i mellomtida kan jeg kanskje mimre litt om de gamle turene.. Her er en turene jeg så langt ikke har skrevet om, Russlandsturen:
Tidlig morgen tirsdag 17. november, vendte hele Øytun nesen mot Russland, Kolahalvøya og byen Murmansk. Der skulle vi bo hos en fremmed familie i to dager. Jeg tror hele bussen var litt smånervøse over det faktume at vi skulle bli overlatt til totalt fremmede russere, men sent tirsdag kveld ble Johanne(hun jeg skulle bo med) og jeg overlatt til ei ung russisk jente. Allerede mens vi gikk til leiligheten hun bodde i sammen med foreldrene, gikk praten greit på engelsk. Vi, særlig Johanne, klarte å slenge inn et par russiske fraser. Dette ble mottatt med latter av foreldrene, særlig av mora, som ikke snakket engelsk. Etter et sent kveldsmåltid med familien, trakk vi unge oss tilbake til rommet, der vi viste "Nancy" forskjellige blider fra Norge. Klokka var blit mange før vi endelig fikk lagt oss.
Neste dag skulle vi besøke et barnehjem med deler av skolen. Dette skjedde ikke før etter lunsj, så da hadde vi et par timer på å traske rundt i byen. Ettersom verten vår var veldig ivrig på å unngå å gå på skolen, hadde vi med oss både en guide og en tolk. Formiddagen endte uten at så veldig mye var blitt kjøpt, siden de fleste butikkene ikke åpnet før i 10-11 tiden. Etter en ikke så alt for god lunsj, gikk turen mot barnehjemmet. Der skulle vi egentlig ha noen sportgames leker, men de russiske myndighetene stoppet dette, siden man ikke kunne være i aktivitet hvis man hadde svineinfluensa.. Det ble heldigvis et show, etter hurtigøving på bussen. Hvor vellykka dette showet var, kan diskuteres, men show ble det :P Etter barnehjemmet dro vi tilbake til vertsfamilien, før vi så skulle til skole 51, som Øytun har et samarbeid med, for å ha et lite show der også. Altså, skole 51 hadde også et lite show for oss først.. Etterpå dro vi nok en gang tilbake til vertsfamilien. Denne gangen ville faren vise oss rundt i Murmansk. Så da kjørte vi rundt og så på forskjellige minnesmerker, havna, utsikten over murmansk og porten til et hemmelig militært sted..
Neste morgen fortsatte ferden videre ut av Murmansk, mot en liten by som het Lovozero. Vi skulle tilbringe natten et par kilometer utenfor denne byen, i en leir i bushen. Dette var veldig koselig, med mange leker, og bålkos. Natten ble for min del tilbrakt i et telt, mens andre sov under åpen himmel. Neste dag våknet vi til ferdig frokost og bål, så fortsatte ferden videre tilbake til Lovozero, der vi skulle se et samisk kulturshow. Også her var de veldig redde for svineinfluensa, derfor måtte alle gå med minnbund, et veldig spesielt syn.. Ferden fortsatte snart videre til en ny by, Kirovsk. Dette var byen alle gledet seg til, der vi skulle stå på ski! Uheldigvis var all snøen blåst bort, og ski var umulig i de store bakkene. Bare de aller ivrigste sto litt i en bitte liten bakke.. Etter en natt på hotell, gikk vi i hver vår gruppe, det vi skulle gjøre forskjellige aktiviteter. Siden de var redde for svineinfluensa i denne byen også, var antallet aktiviteter vi kunne gjøre, betydelig redusert. Jeg endte opp på en gruppe der vi skulle lage en typisk russisk rett, som het noe sånnt som "pelimenji". Jeg hadde faktisk spist det hos vertsfamilien, og er en helt grei rett. Det ble en interessant opplevelse, ettersom ingen av de russiske kunne engelsk, og vi ikke hadde en tolk som kunne russisk. Etter en omvisning i Kirovsk og et show seinere på kvelden, gikk vi til sengs for siste gang i Russland.
Så gikk turen tilbake mot Norge. Etter mange timer i buss, kom vi endelig fram til Burgøynes, der vi skulle tilbringe natten på en skole. Etter en deilig norsk kvelds, der folk angrep maten som gribber, og en del prating, gikk folk til sengs, enten i gymsalen, på et klasserom eller ute. Neste dag var det ishavsbading på menyen for de aller tøffeste. Man kan godt si at det var en kald opplevelse, men det var veldig deilig! Men snart var tiden inne for å rete snuten tilbake mot Øytun, og alle kunne krype ned i de gode sengene sine etter en opplevelsesrik tur i Russland..
